Debatt: Kurer alle mennesker!

I naturfagen har vi nå om stamceller og DNA, og vi er tre jenter som skal spille tre leger i en debatt. Vi er tre leger som ønsker å finne en kur for å kurere alle mennesker i verden, selv de det ikke finnes en kur for. Dette er ikke nødvendigvis mine egne meninger, da vi skal skape litt debatt.

Vårt innlegg:

Vi ønsker å utvikte en teknologi som gjør det mulig for oss å kurere alle sykdommer. Dette inkluderer ikke bare de sykdommene som det i dag ikke finnes en kur for men også de vi foreløpig bare har lindrende medisin for. Hvis vi skal dra frem noen eksempler på sykdommer vi ønsker å finne en kur for kan vi nevne balt annet Parkinsons sykdom, Alzimers sykdom, hjerteinfarkt, slag og diabetes type 1.  Vi mener at den beste sjansen vi har for å forske på en slik teknologi er å fortsette med den allerede eksisterende forskingen på stamceller.

Innenfor stamceller finnes det to metoder å få utvinnet det vi kaller Pluripotente stamceller på som er det vi trenger or å utvikle teknologien. Pluripotente stamceller er stamceller som har egenskapen til å utvikle seg til mange, mange andre celler i motsetnin til det vi kaller multiotente stamceller som kun kan utvikle seg til noen utvalgte andre celler. Den ene metoden å utvinne pluripotwnte stamceller på er å hente multipotente stamceller fra vokse mennesker, blant annet fra beinmarg og bruke teknologien vi har til å utvikle de multipotente stamcellene til pluripotente stamceller. Dette mener vi blir for tungvindt, dessuten er det påvist at det er større fare for kreft senere i livet som en bivirkning av dette.

Det er derfor vi støtter det at stamcelleforskning henter sine stamceller fra Blastocyster. Blastocyster er noe omstridt siden dette er cyster som dannes i et befruktet egg, dette kan blant annet gjøres på samme måte som man nå i dag driver med prøverørsbarn. Det som skjer er at det etter fem- seks dager dannes Blastocyster som vi får pluripotente stamceller fra, det vil si at vi henter disse fra et befruktet egg som potensielt kunne blitt et foster. Vi som leger mener at dette er nødvendig å kunne gjøre fordi det gjør at vi kan kurere andre mennesker i fremtiden. Det som er et av mange motargumenter er at dette er inhumant, vi mener at dette ikke er et gjeldene argument fordi dette er teknologi som er nødvendig. Det skal også sies at i et så tidlig stadium er ikke det befruktede egget et foster, derfor er ikke dette å avbryte et liv. Det er også viktig for oss å presisere at jo tidligere man begynner med denne forskningen for alvor, for det vil ta lang tid å utvikle teknologien grundig nok, så jo tidligere vi begynner, jo tidligere kan vi redde mennesker.

(Ine, Karoline, Benedicte)

Elevøvelse: Hvitløkstyven

Dette er et forsøk hvor vi skal finne DNA-molekyler gjennom et praktisk forsøk, og vi skal bruke hvitløk for å finne DNA'et.

Det vi trenger til dette forsøket er:

- 1 flaske sterilt vann

- 1 sprøyte

- Isopropanol (spylevæske)

- Hvitløk

Vi trenger en del redskaper til denne operasjonen:

- Stavmikser

- Salt og natron

- Shampo

- Kaffefilter

- Isbiter

- Fryseboks

- Rørepinne

- Et klart glass

- To skåler

- En større skål
Fra et hvitløk er det lett å finne et DNA molekyl, fordi en hvitløk er proppfull av DNA. Det første vi ble nødt til å gjøre var å lage en buffer, denne skulle holde pH-verdien i vannet. For å gjøre dette blandet vi salt, natron og sterilt vann, så blandet vi det med shampo og satt til kjøling. Dette gjorde ikke jeg, men jeg så på. Jeg hjelpt til med å kutte opp hvitløken og mose den til purè med en stavmikser. Vi tok 3 ts hvitløksmos i et glass og tilsatt 7 ts av bufferen.

Så skulle jeg røre kraftig i 2 minutter, for å bryte ned fettet i cellen og få proteinene til å klumpe seg. Vi satt et kaffefilter på et annet glass og helte løsningen over. Dette var for å skille proteinene fra DNA-molekylene, som da rant ned i glasset.

Vi lager hvitløkspurè.

Vi hadde avkjølt litt isopropanol på forhånd, som vi nå tilsatte løsningen. Vi fikk da en gul løsning med klumper i som etterhvert så ut som snørr. Vi kunne da ta opp denne klumpen med en rørepinne, og se på klumpen med DNA-tråder.

DNA-et som ligner på snørr.

Fordypningsoppgaven: Drivhuseffekt

Vi skal ha en fordypningsoppgave i naturfag denne uken, og jeg har valgt å ha om drivhuseffekt. Dette er disposisjonen/stikkordene mine for foredraget (med forbehold om endringer..).

Hva er drivhuseffekten?

Grunnlag for liv

Sola

Uten atmosfæen, farlig stråing

Atmosfæren: bestemmer inn og ut

Drivhusgasser

Vanndamp (H20)

Karbondioksid (CO2)

Metan (CH4)

Lystgass (N20)

KFK

Ozon (03)

Jorda uten drivhuseffekt

34*C kaldere uten atmosfæren

GjennomsnittIig i dag: 15*C

Uten atmosfæren: -19*C

Energibalansen

Jorda mottar solstråing

Jorda sender varmestråling

Det er balanse i varmestrålingen. 

Ubalanse: temperatur øker.

Temperaturen øker: når det mottas mer enn sendes ut

Temperaturen synker: når det sendes mer enn det mottas

Energibalansen: stråling inn

Direkte fra sola	169 W/m2
Stråling fra atmosfæren	327 W/m2
Totalt inn:	496 W/m2

Energibalansen: stråling ut

Varmestråling fra jorda	390 W/m2
Fordamping fra vann	90 W/m2
Varmetap mellom luft og bakke	16 W/m2
Totalt ut:	496 W/m2

Menneskelig påvirkning

Aerosoler

CO2-utslipp

Konsekvenser

Permafrosten tiner: påvirker økosystemer

Mer ekstremvær

Store områder for jordbruk og mer saltvannsfiske

Dyr kan bli utryddet

Urfolk som ikke vil kunne tilpasse seg

17,5 % av landområdene i Bangladesh, og 6% i Nederland vil ligge under vann

50 millioner berørt av flom i dag: 100millioner berørt av flom i 2100

Eksempel

http://www.youtube.com/watch?v=EQfiN_3gvAs&feature=player_embedded#! 

Økt gjennomsnittstemperatur

Økt med 0,74*C de siste 100 år

FN: 1980-2100: stige mellom 1,8*C og 4,0*C

Hvis det stiger med 2 *C vil havet stige 40cm frem til år 2100

Politiske tiltak

Klimakonvensjonen

Kyotoavtalen

Føre-var eller vente-og-se?

Personlige tiltak

Innflytelse gjennom stemmerett

Ikke bruke mye strøm

Sparedusj og -pærer

Kilder

Viten-oppgaven

Naturfagsboka

Elevøvelse 6: Radioaktiv stråling

De tre radioaktive mineralene

Denne elevøvelsen gikk ut på at vi skulle måle radioaktivitet i lufta rundt oss ute og inne, og også måle radioaktivitet av forskjellige steiner både med og uten skjerming. Dette skulle vi utføre med et spesielt (og dyrt!) måleapparat. Dette apparatet er en geigerteller. Vi skulle ta utganspunkt i å måle ut i fra tre forskjellige strålinger: alfa, beta og gamma. Dette er tre strålinger som skapes på ulike måter. Alfa og beta er en reaksjon som ender med at det skapes radioaktive stråler, og et nytt grunnstoff skapes. Gamma er kun rester etter alfa og beta. Dette er tre typer stråling man trenger å beskytte seg mot. Alfastrålene er de som er mest risikable for mennesker å bli utsatt for, men til gjengjeld er disse lette å beskytte seg mot. Gammastråler er de kraftigste strålingene.

Til dette forsøket trengte jeg:

- Gamma Scout måleapparat

- Radioaktive mineraler (i dette tilfelle tre steiner: Orthitt, Euxenitt og Raudberg)

- Et ark

- En bok

Bakgrunnsstråling

Det første vi skulle finne ut av var bakgrunnsstråling. Dette er den radioaktive strålingen som vi hele tiden er omgitt av. Vi skulle måle det inne på skolen, som er et murbygg, og ute. Her er resultatene vi fikk: (Strålingen er her målt i Bequerel. Dette er en måleenhet for radioaktiv stråling. )

Målested	Beta+Gamma	Gamma	Alfa+Beta+Gamma
Inne	0,48	0,33	0,45
Ute	0,4	0,51	0,51

Dette kom som en stor overraskelse på meg, fordi jeg ikke før har tenkt over at det er radioaktiv stråling over alt. Dette er små doser av stråling, men likevel. Her ser jeg også at det er mer gammastråling og alfa+beta+gamma-stråling ute. Dette kan tenkes at er fordi vi var inne i en murbygning, og dette kan være med på å skjerme slik at det ikke blir like mye stråling inne.

Ulike typer radioaktive mineraler

Det neste vi skulle gjøre var å måle strålingen til tre steiner: Orthitt, Euxenitt og Raudberg. Dette er resultatene vi fikk:

Mineral	Beta+Gamma	Gamma	Alfa+Beta+Gamma
Orthitt	3,016	1,93	3,91
Euxenitt	0,73	0,35	0,733
Raudberg	0,31	0,41	0,48

Her ser vi at det er orthitt som har den kraftigste strålingen. Orthitt er et av de vanligste mineralene i norske pegamitt-ganger. Det kan forekomme i store megnder i krystaller på over 100 kilo. Dette inneholder kun opptil 3% uran og thorium. Dette syntes jeg virket rart, fordi det er euxenitt som har størst andel av radioaktive stoffer. I Norge er denne mineralen vanlig å finne i agderfylkene, og det inneholder strode megner uran og thorium (10%). Dette er to svært radioaktive stoffer. Euxenitt kan forekomme i opptil flere kilo tunge klumper.  Det mineralet som gir minst stråling er raudberg. Denne forekommer ved Fen, Ulefoss i Telemark. Der finnes den sammen med andre karbonat holdige bergarter som er dannet ved størkning av smeltemasser nede i jordskorpen. Dette er en sjelden og spesiell bergart.

Skjerming

Skjerming med ark

Skjerming med bok

Så skulle vi måle de samme steinene, bare ved skjerming. Vi skulle måle radioaktiviteten til steinene med en bok og noe papir imellom måleren og steinen. Min hypotese her er at strålingen vil avta litt med papir som skjerming, og at det vil avta ennå mer med boka. Dette er resultatene:

Mineral	Skjerming	Beta+gamma	Gamma	Alfa+beta+gamma
Orthitt	Papir	2,85	2,3	3,65
	Bok	1,13	1,1	1,15
Euxenitt	Papir	0,766	0,45	0,583
	Bok	0,35	0,36
Raudberg	Papir	0,3	0,23	0,35
	Bok	0,25	0,25	0,18

(i det tomme feltet skal det stå 0,3, men av en eller annen grunn fikk jeg ikke skrevet det inn).

Jeg syntes denne siste målingen var vanskelig å forstå seg på. For i følge tallene mine har det ikke skjedd så mye med strålingen verken med papir eller bok. På noen av punktene har strålingen faktisk økt! Som med Euxenitt, Gammastråling, papir er den målt til 0,45. Uten skjerming viste målingene 0,35! Jeg har vanskelig for å tro at strålingen faktisk økte med papir foran. Dette kan være feilkilder. Vi kan ha satt steinen i forskjellig rekkevidde fra måleapparatet under de forskjellige målingene, og dette vil jo da gjøre utslag.

Elevøvelse 5: Drivhuseffekt

Jeg jobber igjen med naturfag, denne gangen handler det om global oppvarming og drivhuseffekt! Oppgaven skulle blogges, og jeg tenkte jeg skulle være bittelitt mer kreativ denne gangen.

Elevøvelse 4: Stjernehimmelen

Jeg har vært ute for å kikke på stjernene. Dette er noe jeg liker å gjøre når jeg filosoferer over ting, eller går tur med bikkja en klar kveld. Det har dessverre vært mye skyer de siste dagene, så jeg har ikke fått sett alt jeg egentlig skulle se til denne øvelsen.

Karlsvogna

Den første gruppa med stjerner som jeg fant var så klart Karlsvogna. Dette er et av stjernebildene jeg har kunnet helt siden jeg var liten. Den nest siste stjerna i hanken på vogna er en dobbeltsjerne, som består av stjernene Mizar og Alcor. De var noe utydelige, men jeg tror jeg fant frem til de riktige stjernene til slutt. Karlsvogna skulle jeg egentlig observere noen timer senere enn første gangen jeg var ute, men det ble for sent til at jeg fikk gjort dette.

Den neste stjerna jeg skulle finne var Polarstjerna. Det er en stjerne som ikke var så veldig lyssterk, men jeg fant til høyre i Karlsvogna, og siktet meg videre derfra. Da kom jeg til en stjerne jeg tror var riktig. 

Et annet stjernebilde jeg skulle finne, var Kassiopeia. Dette er et stjernebilde som ligner en skjev W. Pegasus er et stjernebilde i nærheten av det igjen. Dette stjernebildet syntes jeg var vanskelig å finne, men jeg tror jeg fant frem til de riktige stjernene til slutt. 

Så skulle jeg finne stjernebildet Svanen. Her skulle det ligge et svart hull, og det gjør det sikkert, men jeg kunne jo såklart ikke se den, hele himmelen er jo helt svart! Det at det ikke var helt klart gjorde at jeg måtte gjette meg frem til hvor de forskjellige stjernebildene var, men jeg tror jeg fant ut sånn omtrentlig hvor den skulle ligge. På skrå av Svanen skulle det ligge en lyssterk stjerne som heter Vega. 

Orion

Siden jeg kikket på himmelen nå, som er vinterstid, er det lett å finne Orion. Dette er også et av stjernebildene jeg har kunnet fra jeg var liten, så dette fant jeg ganske fort. For å finne Orion er det bare å finne beltet hans. Som er tre sterke stjerner under hverandre. Orions Sverd har jeg aldri tenkt over før, men jeg fant til slutt det også! 

Værforholdene lå ikke akkurat helt til rette for at jeg skulle finne alt, men med litt intens leting og mysing tror jeg at jeg klarte å danne meg et noenlunde korrekt bilde av hvor stjernene lå. 

Elevøvelse 3: Forsølving av kobber

I dette forsøket skal jeg ha en kobbertråd i en løsning som inneholder sølvioner. Hva kommer til å skje? Jo, jeg tror at vi får et sølvlag på kobbertråden, fordi kobber gir fra seg ioner til sølvet.

Det jeg trenger er:

- Kobbertråd

- Kolbe

- Sølvioneløsning

- Rørepinne

Forsøket i seg selv er ganske enkelt. Du tar denne kobbertråden, legger den i sølvioneløsningen, og venter på at noe skal skje. Hva skjedde? Jo, det ble et sølvionelag på kobbertråden! Hvorfor? For å finne svar på dette må vi se på spenningsrekka. Kobber står over sølv i spenningsrekka.  Ag+ har fått ioner fra kobberet, og er derfor blitt redusert.

Reaksjonene vi får i dette forsøket er derfor følgende:

Ag+   + e-    -> AG

Cu ---> Cu2 + 2e-

Disse reaksjonene kan skrives som denne reaksjonsligningen:

2 Ag+ + Cu --> 2 Ag + Cu2+

Dette sølvlaget vi får på kobbertråden er vel så fint det, men jeg tror nok ikke det kan brukes til f.eks smykker! 

(har dessverre ingen bilder fra dette forsøket, da det opprinnelig ikke skulle blogges).

Vlogg: Galvanisk celle

En skoleoppgave vi fikk i naturfagen var å lage en film hvor vi fortalte om batteri. Her er vårt resultat. 

Elevøvelse 2: Vaske med ketchup

I dette forsøket skulle vi prøve å vaske en 50-øring bare ved å bruke ketchup. Min hypotese er at 50-øringen blir skinnende ren. I ketchupen er det blant annet eddik og salt, og jeg tror dette er en syre som kommer til å reagere med kobberet i 50øringen. Kobberet er langt oppe i spenningsrekka, og dermed reagerer det lett med andre stoffer.

50øringen før forsøket

Til å utføre dette forsøket trengte jeg

- Møkkete 50-øring
- Ketchup
- Eggeglass
- Papir

 
 

50øringen i ketchupen

Jeg fant et eggeglass og hadde litt ketchup oppi, før jeg dyttet 50øringen slik at den ble helt dekket av ketchup. Etter å ha latt den ligge der i 20 minutter skylte jeg det ut, og 50øringen var skinnende ren. Noe jeg også la merke til var at ketchupen var blitt noe tynnere enn da den nettopp hadde kommet ut av kjøleskapet. 

Det som skjer er at kombinasjonen av salt og eddik lager en slags syre som fjerner møkka som har sitti på 50øringen. Formelen for eddiksyre er CH3COOH. Det er denne syren, sammen med salt, som lager reaksjonen som gjør at mynten blir blank. For at mynten skal kunne bli blank sier det jo seg selv at det var et belegg utenpå den, og det er dette som løses opp av ketchupen. Belegget på kobbermynten er kobberoksid, fordi kobber reagerer med oksygen over tid. I ketchupen er det en blanding av eddik og salt, og dette fungerer som en katalysator som løser opp kobberoksidbelegget på mynten. Kobberet reagerer med hydrogenatomene i denne syra, og dette er reaksjonsligningen:
CuO + 2H+   =  Cu2+  +  H20  

50øringen ble skinnende ren!