Elevøvelse 1: Sammenligning av økosystemer

Vi var på fjelltur med klassen 19. September 2011, og i den anledning hadde vi også en oppgave som gikk på å sammenligne to suksesjoner i naturfag. Vi skulle ta bilder av to suksesjoner og gå litt nærmere innpå og ta bilder av hvilke arter vi fant i området vi valgte. Til denne oppgaven brukte jeg av utstyr mobilkameraet mitt, jeg har også brukt fakta fra læreboken. De to økosystemene jeg valgte var et hogsfelt og et fjellområde.

Hogstområde i pionerfasen

Når vi gikk oppover campingplassen for å komme til en liten topp gikk vi forbi slalåmbakken, som er et hogstfelt. I dette området er det abiotiske faktorer som luft, jordsmonn, sollys, vind og temperatur. De biotiske faktorene i dette området var produsenter og nedbrytere, men jeg kunne ikke se med det blotte øyet noen forbrukere. I og med at vi var på fjellet var det nok noen lemen i området, og noen fugler fløy over hodene våre. I utkanten av området var det granskog, og dette tyder på at før nedhogsten var området nær en klimaksfase. Hogstområde hadde da gått tilbake fra dette, og tilbake til pionerfasen. Hogstområdet hadde ikke kommet veldig langt i suksesjonen, da det bare var smyle der. Da dette området nå er i bruk som en slalåmbakke vil jeg ikke tro det kommer til endre seg de neste 20 årene, fordi man vil hogge ned og stoppe suksesjonen fra å utvikle seg. Dersom slalåmbakken ble nedlagt ville forandringen fra i dag til om 20 år vært stor. Da ville området mest sannsynlig være granskog, slik som utkanten av hogstområdet. 

Fjellområde i klimaksfasen

Når vi hadde kommet opp på den lille toppen som var målet for turen så området veldig mye annerledes ut. Vi var kommet over tregrensa, og her var det åpent landskap. De biotiske faktorene var blåbærlyng, tyttebærlyng, ravn og mest sannsynligvis er det mye smågnagere der som lemen og mus. Spor etter reinsdyr som reinsdyravføring var også å spore. De abiotiske faktorene som mye vind og lavere temperatur gjør at det ikke vil utvikle seg noe mer, dersom ikke klimaet forandrer seg. Mye vind gjør at høye planter ikke klarer å feste seg, og dermed vil det ikke kunne vokse trær. Dette området er derfor i en klimaksfase, og det vil ikke se så veldig annerledes ut om 20 år, hvis ikke de abiotiske faktorene endrer seg. 

Blåbær var å finne i fjellområdet

Det var store forskjeller på de to økosystemene. Hogstområdet hadde gått fra klimaks til pionerfasen, og området over tregrensa var i klimaksfasen. Det var helt forskjellige biotiske faktorer, og ikke minst forskjellig klima. Hogstfeltet så ut slik som det gjorde på grunn av menneskelig påvirkning, mens området over tregrensa så ut slik som det gjorde på grunn av de abiotiske faktorene. Om 20 år vil hogstområde ha gått over i en sekundærfase dersom mennesker slutter å hogge der, dersom det fortsatt blir hogget der vil det se ganske likt ut. På fjellområdet vil det se ganske likt ut om 20 år, dersom ikke klimaet forandrer seg drastisk.