onsdag 23. mai 2012

FOTO: Casper en varm sommerdag

I dag har det vært skikkelig sommervær ute, og jeg skulle ta bilder av lille Casperen til Christine. Søt, right?











Det tar på å være fotomodell :) Snork.

lørdag 19. mai 2012

verdens fineste ♥


snart ferdig!

Russetiden er over. Følelsen av at den røde buksa aldri skal på igjen er veldig merkelig og absurd. Jeg hadde jo flytta inn i den. Og nå skal den liksom bare glemmes? Morro har jeg iallefall hatt det, og jeg er klar for å gripe fatt i de to siste ukene med historiefremføring og eksamener. Kom opp i nynorsk, og det er jeg fornøyd med! Tvi, tvi. Ikke har jeg noe mer naturfaglig å poste på denne bloggen heller tror jeg, så da kan jeg begynne å blogge akkurat som jeg vil :-)

I dag er det forresten så mye som 29 dager til jeg er ferdig på VGS! Det betyr at det er 91 dager til jeg begynner på Aalborg Sportshøjskole! August, komkom! :D Forberedelsene til flytting må vel snart igang for fullt, tenker jeg. Hest er ennå ikke helt spikret, men har vel en idè om hva jeg kommer til å ta med, om det ikke dukker opp noen andre alternativer. Gleder meg stort gjør jeg iallefall!

Livet ser lyst ut!

torsdag 10. mai 2012

may

...eat chocolate whenever its raining (or even when it isn't)
...take up a new hobby & a new vice
...give up giving things up
...make your peace with the housework
...wear a nonchalant smile (sometimes wear only this, you old fox you).
...flip-flop it
...whistle whislt you do something (doesn't have to be work).
...in fact, play more, play much, much more

& always try to look on the brightside

tirsdag 8. mai 2012

Debatt: Kurer alle mennesker!

I naturfagen har vi nå om stamceller og DNA, og vi er tre jenter som skal spille tre leger i en debatt. Vi er tre leger som ønsker å finne en kur for å kurere alle mennesker i verden, selv de det ikke finnes en kur for. Dette er ikke nødvendigvis mine egne meninger, da vi skal skape litt debatt.
Vårt innlegg:
Vi ønsker å utvikte en teknologi som gjør det mulig for oss å kurere alle sykdommer. Dette inkluderer ikke bare de sykdommene som det i dag ikke finnes en kur for men også de vi foreløpig bare har lindrende medisin for. Hvis vi skal dra frem noen eksempler på sykdommer vi ønsker å finne en kur for kan vi nevne balt annet Parkinsons sykdom, Alzimers sykdom, hjerteinfarkt, slag og diabetes type 1.  Vi mener at den beste sjansen vi har for å forske på en slik teknologi er å fortsette med den allerede eksisterende forskingen på stamceller.
Innenfor stamceller finnes det to metoder å få utvinnet det vi kaller Pluripotente stamceller på som er det vi trenger or å utvikle teknologien. Pluripotente stamceller er stamceller som har egenskapen til å utvikle seg til mange, mange andre celler i motsetnin til det vi kaller multiotente stamceller som kun kan utvikle seg til noen utvalgte andre celler. Den ene metoden å utvinne pluripotwnte stamceller på er å hente multipotente stamceller fra vokse mennesker, blant annet fra beinmarg og bruke teknologien vi har til å utvikle de multipotente stamcellene til pluripotente stamceller. Dette mener vi blir for tungvindt, dessuten er det påvist at det er større fare for kreft senere i livet som en bivirkning av dette.
Det er derfor vi støtter det at stamcelleforskning henter sine stamceller fra Blastocyster. Blastocyster er noe omstridt siden dette er cyster som dannes i et befruktet egg, dette kan blant annet gjøres på samme måte som man nå i dag driver med prøverørsbarn. Det som skjer er at det etter fem- seks dager dannes Blastocyster som vi får pluripotente stamceller fra, det vil si at vi henter disse fra et befruktet egg som potensielt kunne blitt et foster. Vi som leger mener at dette er nødvendig å kunne gjøre fordi det gjør at vi kan kurere andre mennesker i fremtiden. Det som er et av mange motargumenter er at dette er inhumant, vi mener at dette ikke er et gjeldene argument fordi dette er teknologi som er nødvendig. Det skal også sies at i et så tidlig stadium er ikke det befruktede egget et foster, derfor er ikke dette å avbryte et liv. Det er også viktig for oss å presisere at jo tidligere man begynner med denne forskningen for alvor, for det vil ta lang tid å utvikle teknologien grundig nok, så jo tidligere vi begynner, jo tidligere kan vi redde mennesker.
(Ine, Karoline, Benedicte)

onsdag 2. mai 2012

Elevøvelse: Hvitløkstyven


Dette er et forsøk hvor vi skal finne DNA-molekyler gjennom et praktisk forsøk, og vi skal bruke hvitløk for å finne DNA'et.

Det vi trenger til dette forsøket er:
- 1 flaske sterilt vann
- 1 sprøyte
- Isopropanol (spylevæske)
- Hvitløk

Vi trenger en del redskaper til denne operasjonen:
- Stavmikser
- Salt og natron
- Shampo
- Kaffefilter
- Isbiter
- Fryseboks
- Rørepinne
- Et klart glass
- To skåler
- En større skål
Fra et hvitløk er det lett å finne et DNA molekyl, fordi en hvitløk er proppfull av DNA. Det første vi ble nødt til å gjøre var å lage en buffer, denne skulle holde pH-verdien i vannet. For å gjøre dette blandet vi salt, natron og sterilt vann, så blandet vi det med shampo og satt til kjøling. Dette gjorde ikke jeg, men jeg så på. Jeg hjelpt til med å kutte opp hvitløken og mose den til purè med en stavmikser. Vi tok 3 ts hvitløksmos i et glass og tilsatt 7 ts av bufferen.

Så skulle jeg røre kraftig i 2 minutter, for å bryte ned fettet i cellen og få proteinene til å klumpe seg. Vi satt et kaffefilter på et annet glass og helte løsningen over. Dette var for å skille proteinene fra DNA-molekylene, som da rant ned i glasset.

Vi lager hvitløkspurè.

Vi hadde avkjølt litt isopropanol på forhånd, som vi nå tilsatte løsningen. Vi fikk da en gul løsning med klumper i som etterhvert så ut som snørr. Vi kunne da ta opp denne klumpen med en rørepinne, og se på klumpen med DNA-tråder.

DNA-et som ligner på snørr.