mandag 5. september 2011

Kap. 3: Bindinger, oppbygninger og egenskaper

Dette er mine notater til Kap. 3 i Kjemien Stemmer. Kan jo hende det kan være til hjelp for noen :) Og hvis du ser at det er noe jeg har misforstått, si ifra! Det kan godt hende at jeg har gjort.


3.1 Ulike typer kjemiske bindinger
Kreftene som holder partiklene sammen (atomer, ioner og molekyler) kalles bindinger. 
Det finnes sterke og svake bindinger
Å bryte en binding krever energi - den energimengden som må til  

Tre sterke bindinger: 
Metallbinding, som holder atomene sammen i metall -> elektronene flyter fritt i metallet
Ionebinding, som holder ionene sammen i et salt
Kovalent binding (elektronparbinding), som holder atomene sammen i et molekyl -> elektronene er faste


To svake bindinger:
Bindingene mellom molekyler er svake binginer. 
Hydrogenbinding
Dipolbinding

3.2 Metallbinding og egenskaper til metaller
Metaller har få ytterelektorner

Metaller er bygd opp av positive ioner i en "sjø" av elektroner. De sterke kreftene som holder ionene og elektronene sammen, kalles metallbindinger.
Når partiklene i et fast stoff er pakket regelmessig i et bestemt mønster, sier vi at stoffet er krystallinsk.
Metaller er gode ledere av elektronisk strøm både når de er i fast form og smeltet. (fordi ytterelektroner kan bevege seg fritt i metallet)
Når metallene blir koplet inn i en strømkrets vil elektronene flytte seg mot plusspolen, og det vil fylles på med elektroner fra minuspolen.
Metall brukes i elektroiske kabler og apparater. Kobber mest brukt, men aluminium blir brukt i høyspentledninger fordi det er lettere og er billigere.

metall leder varme godt (elektronene i et metall er lett bevegelige.
enkle og forme. Når et metall blir utsatt for krefter, kan lagene i krystallstrukturen skil over hverandre, og de positive ionene kommer til ro i ny posisjon.

Smeltepunkt varierer fra -39* til 3380* for kvikksølv.
Smeltepunktet er høyere jo flere ytterelektroner. (metaller er dermed sterkere)
Smeltepunktene for metaller synker nedover i en gruppe, fordi de større ionene ikke holdes så godt sammen. (færre ytterelektroner)

Legeringer å gjøre et metall sterkere og mindre bøyelig ved å innføre andre grunnsoffer f.eks stål = jern og karbon

3.3 Ionebinding og egenskaper til salter
Salt er forbindelser bygd opp av ioner
Ioner som er pakket regelmessig i et bestemt mønster er krystallinsk.
Ionebindinger er sterke tiltrekningskrefter mellom ioner med motsatt ladning
Ionekrystaller er sprø, så de knuser ved slag. et slag gjør at det flyttes et hakk bort, slik at positivi ioner kommer over positive ioner og negative over negative. Dette fører til fraskyvning.

Smeltepunktet til ioneforbindelser er ofte høyt fordi det er mange ytterelektroner. 
(noen ioneforbindelser spaltes når de blir varme karlsiumkarbonat=kalsiumoksid+karbonatdioksid)
Når en ioneforbindelse smeltes kan den lede strøm fordi ionene blir frie og kan bevege seg.

Mange ioneforbindelser løses lett i vann. Vannmolekylene trekker ut ionene i løsningen. 

Løses i vann:
Hvis det i 100mL vannoppgis saltet som
løses mer enn 1g saltlett løselig
løses mindre enn 1g salt, men mer enn 0,01gtungt løselig
løses mindre enn 0,1g saltuløselig

Løseligheten til noen salter i vann:
IonerNO3 - nitratCl- KloridCO3^2- karbonatSO4¨2- Sulfat
Na+ natriumLLLL
K+ kaliumLLLL
NH4+ ammoniumLLLL
Ag+ sølvLUUT
Pb2+ bly(II)LTUU
Cu2+ kobber (II)LLUL
Fe2+ jern (II)LLUL
Fe3+ jern (III)LL-T
Zn2+ sinkLLUL
Ca2+ kalsiumLLUT
Ba2+ bariumLLUU

3.4 Kovalent binding av molekyler
Ko fra cum(lat)=med, sammen
valere (lat.) =være sterk, være verdt
Elektronparbinding
Sterk binding
I en kovalent binding er ett eller flere elektronpar felles for to atomer.
Elektronprikkmodeller
De felles elektronparet kalles bindingselektronene.
Ledige elektronpar er de elektronparene som ikke er bindingselektronene.

Når et molekyl har bare et elektronpar felles sier vi at det er enkeltbinding
Når et molekyl har bare to elektronpar felles sier vi at det er dobbeltbinding
Når et molekyl har bare tre elektronpar felles sier vi at det er trippelbinding

En trippelbinding er sterkere enn enkelt og dobbelt fordi det krever mer energi for å bryte den
Strukturformel kan vi skrive for å vise hvilken binding et atom har. F2 = F-F, O2 = O=O

Når to forskjellige atomer er bundet sammen med felles elektronpar vil de trekke ulikt pga. elektronegativiteten.
Det atomet som trekker mest får en svak negativ ladning, mens det andre en svak positiv med samme størrelse.
Polar kovalent binding er binding mellom to atomer som trekker ulikt på atomene
Upolar kovalent binding er når to like atomer trekker like mye på det felles elektronparet.

Elektronegativitet er et mål for den evnen et atom har til å trekke til seg elektronene i en kovalent binding.


3.5 Svake bindinger mellom molekyler
Det er de sterke bindingene i et molekyl som bestemmer molekylets form, mens de svake bindingene mellom molekylet bestemmer egenskapene som smeltepunkt, kokepunkt og hvor lett det løser seg i vann.

Dipolbindinger: Mellom to molekyler i stoffet virker det svake tiltrekkende elektrostatiske krefter 
Midlertidig dipol: Noen atomer får midlertidige polarbindinger fordi elektronene er i stadig bevegelse. Noen ganger kan det være overtall av positive elektroner på den ene siden. Dette kan forskyve elektronene i et naboatom, og gjøre det atomet også midlertidig dipol.
Slike bindinger er svake, men de blir sterkere jo flere atomer det er sammen.

Hydrogenbinding: I et vann har oksygenet et ledig elektronpar, og dette blir tiltrukket av hydrogenatomer. På den måten dannes en binding mellom atomene.
Dannes også når det sitter H-atomer på et N-atom. 
Det kreves mer energi for å bryte en hydrogenbinding enn en vanlig dipolbinding. 

Hydrogenbindinger brytes og dannes hele tiden.
Bare i vanndamp er hydrogenbindingene frie. 

Hydrogenbindinger finnes ikke bare mellom like molekyler, slik som mellom H2O-molekylene i vann, men også mellom ulike molekyler.

Hydrogenbindinger blir dannet mellom molekyler der et H-atom sitter på et lite og sterkt elektronegativt atom (O eller N). Et slikt H-atom blir litt positivt ladd og danner hydrogenbinding til et ledig elektronpar på et O eller N atom i et annet molekyl. H-atomet blir derfor som en bro mellom to små og sterkt elektronegative atomer.

3.6 Egenskaper til molekyler som er bygd opp av molekyler
Stoffer med små molekyler: O2, I2, CO2, C2H5OH (etanol) og C17H35COOH (stearinsyre). 
Stoffer som består av molekyler har lavere smelte- og kokepunkt fordi bindingene mellom molekylene er svake. 
Stoffer med hydrogenbinding har høyt smelte- og kokepunkt.

Stoffer som består av molekyler leder ikke elektrisk strøm fordi de ikke har ioner eller frie elektroner.
Upolare stoffer er lite vannløselige.
Polare stoffer er gode løsemiddel.

Likt løser likt: upolare stoffer løser upolare stoffer, og polare stoffer løser polare stoffer.

Fast form: Struktur, mange svake bindinger
Væske: Mindre svake bindinger og litt mer uorden
Gass: Null svake bindinger

3.7 Oppbygning og egenskaper til nettverksstoffer
Diamat er et eksempel på nettverksstoff. Både diamant og granitt er bygget opp av karbonatomer. 

I diamat er alle C-atomene bundet til 4 andre C-atomer i en romslig struktur med kovalente bindinger. Dette gjør diamanten hard.
Gafitt er bygd opp av paralelle lag med C-atomer. Avstanden er 2,5 ganger lengre enn avstanden mellom C-atomene i samme lag. Hvert C-atom i ett lag danner kovalente bindinger med tre andre C-atomer i samme lag.

Rent silisium finnes ikke fritt i naturen, men er det mest vanligste grunnstoffene. Det finnes i sand. 

3.8 Oppsummering om bindinger og egenskaper
Metallbinding = metaller
Kovalent binding = ikke-metaller
Ionebinding = salter

StofftypeStoffer bygd opp av molekylerNettverksstofferMetallerIoneforbindelser
Stoff som har
denne strukturen
Noen ikke-metaller og
forbindelser av ikke-metaller
Noen grunnstoffer i gruppe 14 og deres forbindelserMetallerForbindelser av metaller og ikke-metaller
EksemplerH2, Cl2, H2O, HCl, CO2, Diamant (C), grafitt (C), kvarts (SiO2)Na, Ca, Cu, FeNaCl, CaO, NaOH, CaSO4 x 2H2O
Partikkelenheten
som karakteriserer stoffet
Små molekyler (sammenlignet med makromolekyler)AtomerPositive ioner omgitt av felles elektronerIoner
Bindingen mellom partikleneSterke kovalente bindinger mellom atomene i molekylene. Svake bindinger mellom molekyleneSterke kovalente bindinger mellom atomeneSterk metallbinding mellom metallioner og felles elektronerSterke ionebindinger mellom positive og negative ioner
Smeltepunkt og kokepunktLaveSvært høyeGenerelt høyeHøye
HardhetLite hardeSvært hardeHardeHarde, men sprø
Elektrisk ledningsevneLeder ikke strømLeder vanligvis ikke strøm (grafitt leder)Leder strøm som fast stoff og som væskeLeder strøm når smeltet eller løst i vann
Løselighet i polare stofferVanligvis lite løselig, de som kan danne hydrgenbindinger er mer løseligeUløseligeUløseligeUløselige
Løselighet i upolare stofferVanligvis løseligeUløseligeUløseligeUløselige

SAMMENDRAg
Bindinger er tiltrekkende elektriske krefter mellom partikler - atomer, ioner og molekyler.

Sterke bindinger er tre typer: kovalente bindinger, ionebinding og metallbinding. Metallbinding holder atomene sammen i et metall, Ionebinding holder ionene sammen i et salt. Kovalent binding, også kalt elektronparbinding, holder atomene sammen i et molekyl.

Svake bindinger er to typer: dipolbinding og hydrogenbinding. Dipolbinding finnes mellom polare molekyler. Hydrogenbinding er den sterkeste av de svake bindingene og er en spesiell type dipolbinding.

Elektronegativitet er et mål for den evnen et atom har til å trekke til seg elektronene i en kovalent binding.

En dipol er et molekyl som har en positiv og en negativ ende. Et stoff bygd opp av dipoler er et polart stoff.

"Likt løser likt" betyr at polare løsemidler løser polare stoffer, og at upolare løsemidler løser upolare stoffer.

Metaller har god elektrisk ledningsevne, god varmeledningsevne, høyt smeltepunkt og er enkle å forme.

Ioneforbindelser, salter, er sprø og har høyt smeltepunkt. Mange salter er lett løselige i vann og leder da elektrisk strøm.

Stoffer som er bygget opp av molekyler har lavt smelte og kokepunkt.

Nettverksstoffer er bygd opp av svært mange, men et ubestemt antall atomer som er bundet sammen med sterke kovalente bindiger i et fast nettverk. Diamant, grafitt og kvarts (SiO2) er eksempler på nettverksstoffer. 

Kap. 2: Formler og navn på uorganiske forbindelser

Dette er mine notater til Kap. 1 i Kjemien Stemmer. Kan jo hende det kan være til hjelp for noen :) Og hvis du ser at det er noe jeg har misforstått, si ifra! Det kan godt hende at jeg har gjort.


2.1 Felles formler og ensartede navn i alle land
I 2006 var det registrert mer enn 300 millioner forbindelser, og nesten aller er organiske. Det er likevel så mange uorganiske stoffer at uten regler for navnsetting ville det være vanskelig å kommunisere om dem. 

Formler for kjemiske forbindelser er de samme i alle land.

Koksalt, NaCl, er en ioneforbindelse som består av et ukjent antall ioner.
I koksalt er det et Na+ ion for hvert Cl- ion. Formelen kan da skrives enten (Na+ + Cl-) eller NaCl.

Trivialnavn er navn vi bruker på kjemiske forbindelser som ikke er likt i alle land. F.eks trivialnavnet lystgass for N20(g) som danskene kaller for lattergass og engelskmennene laughing gas. navnet dinitrogenoksidgass er derimot et entydig navn.

2.2 Forbindelser av ikke-metaller
I formler for kjemiske forbindelser av to ikke-metaller er det noen hovedregler. Ikke-metallene står øverst og helt til høyre i periodesystemet. Hvis ikke-metallene står i samme periode, setter vi ikke-metallet som står lengst til venstre først i formelen. Dersom ikke-metallene står i samme gruppe skrives ikke-metallet som står lengst ned først. Som SO2. I en formel blir antallet atomer i hvert av atomtypene oppgitt etter atomsymbolet.

I forbindelser av to ikke-metaller er det nødvendig å oppgi antallet atomer i formelen. Dette gjøres ved å sette tallord foran grunnstoffet det hører til. Det første grunnstoffet skrives alltid fullt ut, men navnet på det andre ikke-metallet forkortes gjerne litt. Navnet på en forbindelse med to ikke-metaller ender alltid på -id.

IndeksTallord
1mono
2di
3tri
4tetra
5penta
6heksa
7hepta
8okta
9nona
10deka


(Tallordet mono blir sjelden brukt, i så fall bare for å unngå sammenblandig med navnet til en annen forbindelse, som karbonmonoksid for CO og karbondioksid CO2.)

Hvis svovel står sist i en formel av to ikke-metaller, byttes svovel ut med ordet sulfur. Forbindelsen CS2 heter derfor karbondisulfid og ikke karbonsvovelid. Flere eksempler:

SF6      heter      svovelheksaflourid (S først i formelen: svovel)
H2S      heter      dihydrogensulfid (S sist i formelen: sulfur)
NO2     heter       nitrogendioksid
NO        heter     nitrogenmonoksid (ett O-atom i molekylet)
P4O10  heter     tetrafosfordekaoksid

2.3 Ioneforbindelser av ett metall og ett ikke-metall
Forbindelser av et metall og et ikke-metall er ioneforbindelser. Vi skriver alltid metallet først. Ikke-metallet som som danner de negative ionene skrives sist i formelen. 

anion = negativt ion
kation = positivt ion

Når man skal lage en formel for en ioneforbindelse av enatomige ioner finner vi grunnstoffatomenes plassering i periodesystemet og finner ladningen på ionene. Det må være like mange positive som negative ladninger i formelenheten.

For å sette navn på en ioneforbindelse av et metall og et ikke-metall kan vi samme systemet som over. 

Na2O      kan hete      dinatriumoksid
Fe2O3      kan hete     dijerntrioksid
MnO2     kan hete     mangandioksid

men vi kan også bare oppgi navnene på ionene, og ikke antallet ioner, dersom metallet ikke kan danne flere forskjellige positive ioner. Alkalimetallene, jordalkalimetallene og aluminium kan bare eksistere i èn ioneform. 

Na2O heter natriumoksid
BaCl2 heter bariumklorid
Mg2N2 heter magnesiumnitrid

ioner er ladde atomer. metallene er plussladninger. kjernen er positiv.

I periodesystemet står det at karbon har 20 elektroner. Siden alle metaller er i pluss, gir karbon fra seg protoner i en ioneformel, og ioneformelen blir da Ca2+. I en ioneforbindelse mellom ett metall og ett ikke-metall må det være like mange positive som negative ladninger i formelenheten. En ioneforbindelse mellom Ca2+ og f.eks Cl- (klor har tatt til seg et elektron, og får derfor en minus.) får da formelenheten (Ca2+   +   2Cl-). Mens formelen blir CaCl2.

GI FRA SEG = PLUSS
TA TIL SEG = MINUS

Innskuddsmetallene kan derimot danne flere positive ioner så her må vi ta med ladningen. jern kan danne både Fe2+ ioner og Fe3+ ioner. Her skrives ladningen med romertall, som jern(II) for Fe2+ og jern(III) for Fe3+.  Unntaket er sink som alltid danner Zn2+ ioner og sølv som alltid danner Ag+ ioner. 

I gruppene 14-16 i periodesystemet er de nederste grunnstoffene metaller. Disse danner positive ioner med ulike ioneladninger, og ioneladningen må derfor oppgis i navnet.

2.4 Ioneforbindelser med fleratomige ioner
I kjemien arbeides det ikke bare med ioner av ett atom som Na+, men også med fleratomige ioner som NH4. Formelen for et negativt ion som stammer fra en syre har dermed like mange negative ladninger som det antallet H-itomer vi tenker oss er spaltet av fra syren i form av H+. 

Tabell for syrer:

Syrer:                            Negativt ion fra oksosyre:
SalpetersyreHNO3NO3- nitrat

KlorsyreHClO3ClO3 - klorat

SvovelsyreH2SO4SO4 2- sulfatHSO4 - hydrogensulfat
KarbonsyreH2CO3CO3 2- karbonatHCO3 - hydrogenkarbonat
FosforsyreH3PO4PO4 3- fosfatHPO4 2- hydrogenfosfatH2PO4- dihydrogenfosfat

Formel for ioneforbindelser med fleratomige ioner: ????
Mange salter er bygd opp av metallioner (positive ioner) og av negative ioner  som stammer fra syrene over. Når vi skal lage formelen  for en slik ioneforbindelse, begynner vi med å balansere for ioneladningene. Vi kan bruke Fe3+ og SO4 2- som eksempel. Antallet positive ladninger i formelenheten må være likt antall negative ladninger, og vi får 2 x 3 = 6. Formelenheten kan da skrives slik: (2Fe3+   +   3SO4 2-). Formelen blir da Fe2(SO4)3. En slik formel inneholder to Fe-atomer, tre S-atomer og tolv O-atomer.

Navn på ioneforbindelser med fleratomige ioner:
For det positive ionet oppgir vi ioneladningen hvis metallet kan danne flere ioner. Jern er et innskuddsmetall, og i navnet gir vi ladningen på ionet: Jern (III). Det negative ionet i forbindelsen er SO4 2-, og stammer fra svovelsyre. Et negativt ion fra en oksosyre, som inneholder O får navn etter det spesielle ikke-metallet i syren og endelsen -at. Som sulfat. 

2.5 Ioneforbindelser med krystallvann
Mange ioneforbindelser inneholder vannmolekyler som er bundet til ionene i saltet. Det betyr at hvis vi fjerner vannet ved oppvarming, endrer strukturen og krystallformen seg. Slike ioneforbindelser kaller vi hydrater. Vannet som inngår i et hydrat, kaller vi krystallvann. Vi skriver krystallvannet etter formelen for den vannfrie forbindelsen. I navnet på hydrater oppgir vi antallet vannmolekyler i formelenheten med et tallord før ordet hydrat. 

SAMMENDRAG
- Uorganiske forbindelser har ikke C i formenel, bortsett fra oksidene CO og CO2, syrene H2CO3 og HCN og salter av disse syrene.

- Systematiske navn følger av formelen som kan utledes fra periodesystemet og fra formlene for noen syrer.

- I formelen for en forbindelse av to ikke-metaller oppgis antallet atomer med en indeks etter atomsymbolet, og i navnet på forbindelsen skriver vi tallordet før navnet på grunnstoffet. Alle tallord bortsett fra mono oppgis i navnet før forbindelsen, og navnet ender på -id.

- En formelenhet er den minste enheten av en ioneforbindelse som går igjen. Antallet positive ladninger er lik antallet negative. 

- Det positive ionet i en ioneforbindelse stammer oftest fra et metall og står først i formelen for forbindelsen. Hvis metallet kan danne ioner med ulike ladninger, slik innskuddsmetallene og metallene langt ned i gruppene 13-16 kan, oppgir vi ioneladningen med romertall etter det norske navnet på metallet.

- Det negative ionet i en ioneforbindelse stammer fra et ikke-metall eller fra en syre. Vi bruker en del av navnet på det spesielle ikke-metallet i navnet.

- En okosyre har ett eller flere O-atomer i formelen, f.eks H2SO4. En syrling har ett O-atom mindre i formelen enn den vanlige oksosyren.

- Navnet på en ioneforbindelse består av navnet på det positive ionet og det negative ionet. Tallet på ioner av hvert slag blir ikke oppgitt. Endelsen i navnet er -id jvis det negative ionet stammer fra et ikke-metall. Endelsen er -at hvis ionet stammer fra en vanlig oksosyre. Endelsen er -itt hvis det negative ionet stammer fra en syrling, f.eks natriumsulfitt for Na2SO3.

Kap. 1: Verden slik kjemikere ser den

Dette er mine notater til Kap. 1 i Kjemien Stemmer. Kan jo hende det kan være til hjelp for noen :) Og hvis du ser at det er noe jeg har misforstått, si ifra! Det kan godt hende at jeg har gjort.

1.1: Kjemi & kjemikere
Kjemi er læren om stoffene i oss og omkring oss

Biologi: stoffer i levende organismer
Medisin/farmasi: legemidler og stoffer
Geologi: mineraler i bergarter
Fysikk: egenskaper hos utvalgte stoffer

En kjemiker produserer varer og kjemikalier, analyserer/kontrollerer produkter eller utvikler og forskjer.

nanus = dverg
1nm = 10-9m


Makronivå: Beskrivelser av kjemiske stoffer
Mikroniva: Forklaringer av atomer, ioner og molekyler
Kjemispråk: Beregninger

1.3: Stoffer på makro/mikronivå
Stoffer = har masse og opptar plass, altså alt.
Et atom eller molekyl er stoffer på mikronivå.

På makronivå skilles det på rene og blandende stoffer.

                 Rent stoff   - Materie - Blanding
Grunnstoff     Kjemisk forbindelse

Vann er en kjemisk forbindelse av molekyler.

Et grunnstoff er et stoff som består av bare en type atomer. En kjemisk forbindelse består av flere typer atomer.

IUPC = International Union of Pure and Applied Chemistry

9 grunnstoffer kjent fra Oldtiden
6 grunnstoffer kjent før 1750
- jevnlig oppdaget grunnstoffer siden

Atomsymbol = første bokstaven i det latinske ordet for atomet. Samme i alle land. Navnet kan variere. 

Symboler for aggregattilstanden:
(g) fra gaseus (lat.) = gass
(l) fra liquidus (lat) = væske
(s) fra solidus (lat) = fast

11 grunnstoffer er gass ved romtemperatur
2 grunnstoffer er væske ved romtemperatur (kvikksølv, brom)

Noen grunnstoffer finnes i forskjellige former. Som oksygenatomer. I luften er det mest O2(g) oksygengass. Når det lyner dannes det O3(g) ozongass.

1.4: Dagens Atommodeller
Atomet har en kjerne ladet med positive protoner (P+) og nøytrale nøytroner (N). Rundt atomet er det en sky negativt ladete elektroner, (e-). 
Elektron og proton har lik ladning, bare motsatt fortegn.

Atomnummer og nukleontall
Størrelsen på et atom bestemmes av elektroskyen, som er 10-10 m i diameter. Atomkjernen har en diameter på ca 10-15 dm.
Antallet atomer i kjernnen til et grunnstoff sier hvilket nummer atomet har. Litium = 3. Alle atomene i et grunnstoff (uansett form!) har like mange protoner i kjernen. Nøytroner kan derimot variere. 

Summen av protoner og nøytroner i et atom er atomets nukleontall.

Nukleontallet er det øverste tallet, og det viser summen av protonene og nøytronene. For å finne ut hvor mange av hver tar du nukleontallet minus atomnummeret.

Isotoper
Med isotoper menes atomer som har samme antall protoner i kjernen, men ulikt antall nøytroner. F.eks klor, som kan ha ^35-17Cl og ^37-17Cl. Isotopene har samme navn som atomet. Bare isotopene av hydrogen har egne navn. 

Atommasse
u for unit (eng) = enhet
Massen til et proton og nøytron er omtrent 1u. Elektronene har ca. 0,0005 u, og siden de er så små sløyfes de som oftest hvis man oppgir masse med mindre enn 4 tall. For å regne ut atommassen tar man u * prosentandel : 100 av isotop 1, og det samme med isotop 2 og plusser svarene sammen. Da har man gjennomsnittsmassen av atomet.

Elektroner i elektronskall
Et elektronskall er et område rundt atomkjernen der det er størst sannsynlighet for å møte på et elektron. Elektronene i det innerste skallet har lavest energi, mens elektronene i det ytterste skallet har høyest energi. Innerste skallet kalles K-skallet. De andre utover L, M, N, O.

1. 5: Periodesystemet
Grunnstoffene opptrer periodisk i systemet, og vi kan derfor si mye om egenskapene ut i fra plassen de har. 
18 loddrette kolonner = grupper
7 vannrette rader = perioder

Metaller i gruppe 1-12
Alkalimetallene i gruppe 1
Jordalkalimetallene i gruppe 2
Ikke-metallene til høyre
Edelgassene i gruppe 18
Grunnstoffene blir gradvis metalliske i gruppe 13-16.

I noen periodesystemer er Hydrogen plassert i over alkalimetallene, men den hører ikke til i noen gruppe, på grunn av sine unike egenskaper. 

Gruppene 1-2 og 13-18 er hovedgrupper.
Mellom disse er det skutt inn 10 grupper (3-12) og disse kalles innskuddsgrupper.

Ytterelektronene bestemmer egenskaper og reaksjoner
I kjemien er disse mest interessante. Ytterelektronene kan avgis, tas opp eller deles mellom atomene når selve bindingen blir dannet i nye forbindelser. 
Alle alkalimetallene har ett ytterelektron og reagerer f.eks kraftig med vann. 
Nummeret på hovedgruppen et grunnstoff står i forteller hvor mange ytterelektroner det er i atomene. Hvis et atom står i f.eks gruppe 17 er det det bakerste tallet som gjelder.
Nummeret på perioden et grunnstoff står i forteller hvor mange skall det finnes elektroner i. 

Påfylling av elektroner i skallene
Går vi fra ett grunnstoffatom i periodesystemet til det neste med høyere nummer øker antallet elektroner med ett elektron. 
3Li = 1, 2
4Be = 2, 2
10Ne = 2, 8
12Mg = 2, 8 ,2
20Ca = 2, 8, 8, 2

Påfylling av elektroner skjer i ytterste skall for hovedgruppene, nest ytterste skall for innskuddsstoffene, og tredje ytterste skall for lantanoidene og actinoidene.

1.6: Stabil elektronfordeling 
Edelgassene (gruppe 18) har ikke lett for å reagere med andre stoffer fordi det ytterste skallet er fullt. Unntatt helium, som har to elektroner i ytterste skallet.

Oktettregelen sier at åtte elektroner i ytterste skall gir stabil elektronfordeling. 
Det kan aldri være flere enn 8 elektroner i ytterste skall.

Ioneformler
Når et atom avgir eller mottar et eller flere elektroner dannes et ion. 
Alkalimetallene i gruppe 1 med ett ytterelektron danner alltid ioner med positiv ladning.
det er alltid elektronene i ytterste skallet som avgis ved lantanoidene og actinoidene.

Et innskuddsmetall kan danne flere ioner, f.eks Fe2+, Fe3+.

Metaller danner positive ioner, mens ikke-metaller danner negative.

Negative ioner = mistet et elektron
Positive ioner = fått et elektron

Orbitaler og inndeling i blokker
Det er ofte forskjell på energien i forskjellige skall, men det kan også være forskjell på energien i samme skall. Elektroner i samme skall med ulik energi kalles orbitaler. Orbitaltypene = S, P, D, F

Hvert skall har èn S-orbital som kan ha to elektroner. Elektronene i det første skallet, K-skallet, kalles 1s-orbitalene. I L-skallet kalles de 2s-orbitalene. ++
Fra L-skallet kan atomer også ha P-orbitaler. Hver orbital kan ha 2 elektroner.

Grunnstoffene deles inn i blokker etter i hvilke orbitaler påfyllingen skjer. 
S-blokken = alkalimetallene, jordalkalimetallene
P-blokken = gruppe 13-18 (unntatt helium)
D-blokken = innskuddstoffene
F-blokken = lantanoidene, actinoidene

1.7: Atombegrepets historie
Atom = atomos (gr) = udelelig
Grunnstoff = 1789 = Antoinè Lavoiser
Protoner = 1920 = Michael Faraday
Elektron = 1833 = Michael Faraday
(slutten av 1800-tallet)

Bohrs atommodell
Jo nærmere kjernen elektronet er, desto fastere der det bundet. Når elektronene er i det innerste skallet er atomet grunntilstanden.

For å flytte elektroner lenger fra kjernen må det tilføres energi, f.eks ved belysning av ultrafiolett lys. Kalles eksitert.

SAMMENDRAG
Kjemi er læren om stoffene, deres oppbygning, egenskaper og reaksjoner og om energiforandringer ved stoffendringene.

På makronivå arbeider vi og observerer stoffene. På mikronivå  forklarer vi stoffenes egenskaper og reaksjoner ut i fra oppbygning.

Stoff  er alt som opptar plass og har masse. Et rent stoff er enten grunnstoff som består av èn type atomer, eller en kjemisk forbindelse som er bygd opp av to eller flere typer atomer. 

Atomnummeret  til et grunnstoffatom er lik antallet protoner i kjernen. Nukleontallet til et atom er lik summen av antall protoner og nøytroner i atomkjernen. Isotoper er atomer av ett grunnstoff med forskjellig antall nøytroner i kjernen.

Elektronene  er i skall rundt atomkjernen. Det kan maksimalt være 2 elektroner i K-skallet, 8 i L-skallet, og 18 i M-skallet. 

Okettregelen: det kan ikke være mer enn 8 elektroner i ytterste skall.

periodesystemet er grunnstoffet ordnet i vertikale grupper og horisontale perioder. Gruppene 1-2 og 13-18 er hovedgruppene. Gruppene 3-12 kalles innskuddsgruppene.

Påfylling av elektroner skjer i ytterste skall for hovedgruppene, nest ytterste skall for innskuddsstoffene, og tredje ytterste skall for lantanoidene og actinoidene.

Ideen  om at alle stoffer er bygget opp av atomer oppstod i oldtiden. Bohr foreslo i 1911 den første atommodellen som ligner på dagens modell. Dagens skallmodell ble foreslått i 1926, og tatt i bruk i 1960.